Fult kaos....!!!!

Da er 3 uker av oppholdet her over, og det er n en uke igjen til jeg skal hjem. Dette har vrt et veldig vanskelig opphold, med mange nye input. Nye oppgaver, mennesker og nye rutiner har vrt utfordrende. Det har vrt utfordrende er fle at man ikke blir respektert eller anerkjent. At det forventes at man skal gi alt og vre like klar hver dag. Lenge siden sist jeg hadde s mye smerter og flte meg s totalt utslitt som det jeg gjr n. Selvflgelig, jeg kan jo gjre det bedre med begrense meg selv, eller faktisk si fra, noe jeg har prvd uten stort hell, og s kommer det ned til denne selvtilliten da. At jeg tr ikke mer. Jeg vil ikke sette meg i en situasjon hvor jeg kan sitte igjen med en flelse av vre drligere enn andre, fle meg mislykka, eller at jeg ikke blir trodd. Usikkerhet kan delegge mye. Var s positiv til flere av disse verktyene jeg har ftt her jobbe med, det jeg har ftt utredet, men n er det veldig blandet. Tanker og flelser er i fult kaos. Jeg grter, er redd, fler meg i veien, mislykka, ikke verdt noe og vil bare gjemme meg. Gleder meg veldig til komme hjem, men allikevel sitter jeg igjen med drlig flelse. Spkelsene kommer igjen innom, og rakker ned p meg. Tenk om jeg ikke fikser hverdagen nr jeg kommer hjem? Det er mye lettere g tilbake til gamle spor, og det er heller ikke slitsomt. Mlene dine kan du glemme for du klarer ikke gjennomfre dem uansett. Alle disse tankene og flelsene kommer, nr man har vrt i en situasjon hvor man fler at man ikke har en grunn til st opp om morningen. Nr meningen med livet blir borte, s er det ikke like enkelt holde hode over vann. Sier ikke at det bare har vrt negativt her da, for jeg er i en gruppe som er helt super. S mye flotte, stttende og inspirerende mennesker skal man leite lenge etter. Kjenner at trene trykker p bare av tanken p dem. Alle disse 16 menneskene jeg har vrt med har ftt en bit av mitt hjerte, og der vil de alltid vre. Jeg er s stolt av dem alle sammen over det de har ftt til og hvor langt de har kommet. Priser meg ogs lykkelig for at jeg har en samboer, en familie og venner som sttter meg hjemme og er der for meg, for uten alle disse menneskene vet jeg virkelig ikke hvordan jeg skulle klart dette.

Det reise hjem og framtiden bringer med seg mange flere utfordringer, som jeg ikke vet hvordan jeg skal lse. Fler at jeg m slss for bli hrt eller sett, og jeg kjenner at jeg er lei av og slss. Det gjr s vondt g p tryne om igjen og om igjen. Og veien for n mlene mine er ikke enkel den heller. M slss for bare komme en cm lenger, og det er s slitsomt. Orker snart ikke vre sterk lenger. Men hvis jeg ikke er sterk, hvor havner jeg da??? Jo, det er en plass hvor man lser seg inne, gir opp livet, og det er ingen hyggelig plass vre. S da fr jeg bare sloss videre mot di og det jeg m slss med for komme dit hvor jeg vil. Slik at livet mitt kan bli slik jeg nsker, snn at jeg en gang i framtiden kan finne fred.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn

Linn

26, Re

Jeg heter Linn og bor i Vivestad sammen med kjresten min, tre pusekatter og to akvarium med fisk. Her bor vi i et lite fint hus p en bondegrd. Jeg er veldig glad i dyr, og til vanlig rir jeg to timer i uka p Hof Rideskole. Dette syns jeg er veldig moro, og det gir meg mye glede i en ellers s kjedelig hverdag. Jeg gr hjemme p AAP og har vrt hjemmevrende i over et r, pga fibromyalgi og utmattelse. Etter ha vrt gjennom en masse legebesk, tester og kostholdstips, og mye FRUSTRASJON, fant jeg ut at jeg ville prve meg p blogg og dele mine erfaringer og kanskje hjelpe andre i samme situasjon. Eller at jeg kan dele livshendelser og fritidssysler som kan inspirere eller skape glede. =) S da hper jeg du liker bloggen min, og hvis det skulle vre noe du lurer p s er det bare legge igjen en kommentar eller sende meg en mail p linnt10@gmail.com. =)

Kategorier

Arkiv

hits