Hvorfor skal man ha spøkelser?????

Etter en lang kveld i går, en urolig natt og den største klumpen EVER i magen til morningen i dag, så er endelig møtet overstått. Og tenk at all uroen i går begynte med en liten lapp. En liten ubetydelig, sammenbretta lapp som lå i posthylla.

 

På denne lappen jeg fant i går sto det bare at den var til meg, det sto et klokkeslett og navnet på legen. En veldig enkel, rett opp og ned beskjed. Da jeg kikket på klokka blei jeg litt stressa, for dette møte var for en time siden. Jeg gikk til legen og banket på og lurte på om han hadde tid nå, men fikk da vite at møtet var dagen etterpå. Ikke fikk jeg heller vite hva møtet handlet om. Lettere bekymret gikk jeg til lunsj, og der begynte en stor uro å forplante seg i magen. Hvorfor skal jeg til legen igjen? Jeg var jo der dagen før. Er det noe han ikke fikk svar på i går som må tas opp fort? Å nei, tenk om noe var galt? Kanskje jeg hadde glemt noe viktig? Eller at jeg hadde gjort noe galt? Og jo mer jeg tenkte på det, jo mer slo det meg som et slag i tryne?. Jeg skal bli sendt hjem?!!!! De vil ikke ha meg her mer.

 

Da kom disse "spøkelsene" fort på pletten for å sørge for at man graver seg enda lenger ned i det mørke hullet. Og de er jo ikke akkurat veldig snille heller. For noe styggere og slemmere enn de skal man lete lenge etter. Kommentarer som at du er mislykka eller at du klarer ingen ting sto i kø. Ingen vil jo være sammen med deg jo, du bare griner. Griner for alt. Hypokonder er du, det er jo bare å ta seg sammen. Resultatet blei at jeg gjemte meg gråtende på rommet mitt, mens spøkelsene banket meg opp i tur og orden. Og bare tanken på møtet jeg skulle på dagen etterpå var nok til å jage vekk all matlyst og gjøre meg kvalm. Kanskje like greit siden vi fikk fårikål til middag?.

 

Følte meg så dårlig da jeg litt før halv 11 i dag, satt utenfor kontoret til legen, og ventet på å bli henta. En samtaleterapeut skulle også være med, så det var to mot en. Går det ann å føle seg mindre nå, tenkte jeg. Så fort jeg fikk satt meg ned og vi begynte å prate så viste det seg at var ikke så ille allikevel. Det var ikke noe galt, og de var blide og hyggelige. De stilte meg en del spørsmål om mine ønsker, mål og de ville ha min mening om opplegget her, og jeg blei invitert til å være med på en "tenkeoppgave" og den hjalp meg til å lettere se hva jeg hadde gjort med/mot meg selv det siste døgnet.

 

 

"Tenkeoppgaven" gikk ut på at legen fortalte en historie og tegnet. Han fortalte at jeg skulle tenke at jeg var kaptein på en båt, og etter lang tid til sjøs ville jeg inn til land. I det fjerne skimtet jeg en liten trivelig plass jeg ville ankre opp. Så kom spøkelsene og fortalte at det burde jeg ikke gjøre, det ville bare gjøre meg sliten og trett. Etter å ha hørt det mange nok ganger trodde jeg det, og svingte igjen ut mot åpnet hav. Etter en stund hadde jeg igjen så lyst til å gå i land, at jeg la kursen mot havna. Igjen kom spøkelsene, men denne gangen var de mer høylytte og slemmere enn sist. Og igjen står man med valget: skal man velge å høre på spøkelsene, eller skal man overse dem og faktisk prøve? Denne øvelsen kan brukes i ganske mange situasjoner, som i mitt tilfelle å tenke annerledes, fordi vi ofte ?tolker? det vi ser eller opplever. Her på senteret har vi lært at selv om man er flere som opplever samme situasjon, så kan tolkningen av situasjonen være så forskjellig. Og noen ganger tolker vi feil, og bekymrer oss for ting som egentlig ikke ?er? der. Hadde formen vært bedre, så kan det hende jeg også hadde tolket dette på en bedre måte. At legen lurte på noe mer, eller at jeg skulle få informasjon om et nytt opplegg, eller andre ufarlige ting. Men nei da?. Tenk å bli vippa så av pinnen på grunn av en liten lapp? Det strider jo mot all logikk, og det var jo totalt bortkastet. Så da er det jo å bare slutte med det?!!! Meeeen det er lettere sagt, eller skrevet, enn gjort?.!!!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Linn

Linn

26, Re

Jeg heter Linn og bor i Vivestad sammen med kjæresten min, tre pusekatter og to akvarium med fisk. Her bor vi i et lite fint hus på en bondegård. Jeg er veldig glad i dyr, og til vanlig rir jeg to timer i uka på Hof Rideskole. Dette syns jeg er veldig moro, og det gir meg mye glede i en ellers så kjedelig hverdag. Jeg går hjemme på AAP og har vært hjemmeværende i over et år, pga fibromyalgi og utmattelse. Etter å ha vært gjennom en masse legebesøk, tester og kostholdstips, og mye FRUSTRASJON, fant jeg ut at jeg ville prøve meg på blogg og dele mine erfaringer og kanskje hjelpe andre i samme situasjon. Eller at jeg kan dele livshendelser og fritidssysler som kan inspirere eller skape glede. =) Så da håper jeg du liker bloggen min, og hvis det skulle være noe du lurer på så er det bare å legge igjen en kommentar eller sende meg en mail på linnt10@gmail.com. =)

Kategorier

Arkiv

hits